Her hos Wildz er vi juleentusiaster som elsker tradisjoner. Men selv de ivrigste juletilhengerne vil trolig være enig i at man går noe lei av å høre de samme 10 julesangene om og om og om... og om igjen.
Så mens du koser deg med dine favorittspill i høytiden kan du samtidig sjekke ut disse 12 alternative julesangene.
Run-DMC - Christmas in Hollis
"Har du ikke noe julemusikk?" "Dette er julemusikk!"
Dette er sangen Argyle, den munnrappe unge sjaføren som kjører til Nakatomi Plaza, spiller i limosinen i juleklassikeren Die Hard.
Run-DMC representerer det beste av popaktig, old-school hiphoph fra tidsepoken i denne funky sangen hvor høytidshjemløshet står sentralt. "Hollis" fra tittelen er gruppens eget nabolag i Queens, New York City og låta sampler Back Door Santa, en funk-låt fra 1968 av Clarence Carter.
Ramones - Merry Christmas (I Don't Want to Fight Tonight)
Blant de mange magiske tingene julen assosieres med byr høytiden også på uheldige assosiasjoner knyttet til familie- og mellomenneskelige problemer. Det gjør at innholdet i denne sangen resonnerer med mange. Det er dog et trivelig budskap her da Joey Ramone ber om fred - riktignok midlertidig - med sin kranglevorne partner.
Enkelte fans er ikke imponert over at The Ramones' klassiske punkrock fylles med julebjeller og cheesy 80-talls keyboardlyder, men enhver sang med The Ramones er en god Ramones-sang. Sangen har udiskutabelt også en skitten sjarm som gjør den til et perfekt tilskudd i spillelister som ønsker noe annen enn kun Wham! og Mariah Carey.
Björk - Jólakotturinn
Jólakotturinn, eller julekatten, er en gigantisk og voldsom skapning fra islandsk folkehistorie. Skapningen holder til på landet og spiser visstnok stakkarer som ikke har mottatt nye klær før julaften. Det er en snodig ting å straffe folk for, men det var visstnok ment å være et insentiv for landbruksarbeidere til å ferdigbehandle høstulla raskere.
I motsetning til det elektroniske lydsporet hun er kjent for i solokarrieren, eller indierocken fra Sugarcubes-dagene, byr "Jólakotturinn" på tradisjonell islandsk folkemusikk som kunne passet i et Viking-epos som The Northman - hvor hun faktisk hadde en liten rolle. Denne skjulte skatten i Björks karriere ble utgitt på julesamlingen Whít Er Borg Og Bær i 1987.
The Attery Squash - Santa's Laughter Mocks the Poor
Gjør deg klar for kynisme levert med subtiliteten til et sleggeslag fra en søt, rosa toucan-dukke. Til tross for sitt hånlige, Dead Kennedys-aktige innhold klarer "Santa's Laughter Mock's the Poor" fortsatt å være en genuint briljant julesang.
Den obskure "techno-indie-komboen" holder seg til et velbrukt julelyd-landskap med bjeller, piper og andre elementer som brukes til døde i lignende musikk. Det er den perfekte sangen for kynikere å nynne for seg selv mens de unngår butikkene og føler seg bedre enn saueflokken som lar seg blende av hele julefasaden. Hvis det er en personlighet man ønsker å gå for.
The Knife - Reindeer
Omtrent så langt unna god julestemning som det er mulig å komme. Sangens kjølige synthpartier tar historien om den nær umulige gavereisen julenissens reinsdyr gjennomgår hvert år fra magisk til nærmest dystopisk. Strofen "This house must be the last now/And we follow Mister Santa to the end" høres ut som alt annet enn gledelig julestemning.
Sangen var det siste sporet på det svenske søskenparets debutalbum fra 2021. De har siden gått hver til sitt, og vokalist Karin Dreijer har gjort suksess med sin merkverdige musikk under artistnavnet Fever Ray.
James Brown - Santa Claus Go Straight to the Ghetto
James Brown ble ikke kalt "the Hardest Working Man in Show Business" uten grunn. Denne sangen kommer hans 22. album på kun ti år: A Soulful Christmas fra 1968. Det er albumets åpningsspor og Godfather of Soul redegjør for sine omfattende liste med krav til Julenissen over en stilig basslinje og en hornsolo som riffer til "Jingle Bell"-melodien.
Som en bonus finnes det en urelatert sang med nesten identisk navn: Snoop Doggs "Santa Claus Goes Straight to the Ghetto. Dette er en moderne vri på funk, med Snoop Dogg sin tilbakelente signatur-hiphop fra den perioden, med en deilig basslinje og en mindre polert vri på det lyriske temaet.
Tom Waits - Christmas Card from a Hooker in Minneapolis
Folk som skryter av sine egne og/eller barna deres prestasjoner dette året i julekort er en irritasjonskilde for mange uvillige mottakere. Mange føler seg kanskje ekstra nedstemt av inntrykket av at alle andres liv er så mye mer perfekt enn sitt eget.
Du kan uansett trøste deg med at du ikke er Tom Waits, som på sedvanlig raspete og whisky-fylt vis byr på et stykke mørk Americana-musikk. Tittelens prostituerte forteller om hvordan livet hennes er i bedring, at hun har fått ting på stell og har en snill ektemann og et barn på vei, før hun inrømmer at det hele var en løgn og forteller om elendigheten hun faktisk befinner seg i. Hvis du trodde det drikkenfoldige og hatefulle paret i The Pogues sin "Fairytale of New York" hadde fæle liv bør du gjøre deg klar for en enda mørkere tilværelse.
Kate Bush - December Will Be Magic Again
Kate Bush sin berømte og overdådige popstil passer perfekt for en julesang siden den sender tankene til en tid med gasslamper og brosteinsgater. Den nærmeste teatralske sangen sender også tankene i retning av musikken fra Tim Burton-klassikeren The Nightmare Before Christmas.
Sangen klatret aldri høyere enn #29 på de britiske hitlistene og har siden druknet noe i Bush sin omfattende katalog. Den har dog mange fans verden over, inkludert Elton John som tok med sangen på sin samleplate Elton John's Christmas Party fra 2005.
King Diamond - No Presents for Christmas
Det som starter som en søtladen versjon av "Rudolph the Red-Nosed Reindeer" tar en brå vending med Kings latter før det hele sklir over i veldig intense speed metal-gitarriff. King Diamon er kjent for å være en teatralsk artist, og han er som født til å spille rollen som en slags Grinch eller Krampus-figur.
Den likmalte frontfigurens vokal passer definitivt ikke for alle, der han veksler mellom nifst høye falsettoer og det som kanskje best kan kalles dype grynt. For de som liker slikt er det legendarisk moro.
The Fall - (We Wish You) A Protein Christmas
Post-punkerne The Fall, fra Manchester, har gitt ut et overraskende antall julesanger, inkludert en versjon av "Hark the Herald Angels Sing". Den beste i julekatalogen deres er dog denne originalsangen med det merkelige navnet. Låta er fra 2003, et par tiår siden glansdagene deres, og vokalist Mark E. Smith har ikke blitt enklere å forstå med årene.
Blant de lyriske høydepunktene finner vi Lyrical highlights include "The only thing good to say is/All the politicians are on holiday" og han som snøvler "Pra-ha-hahaha-ha-gue" (som i Tsjekkias hovedstad) til en rytme som minner om "Little Drummer Boy". Det er akkurat denne typen merkelig moro som gjorde bandet til kultfavoritter i sin tid.
Tim Minchen - White Wine in the Sun
Vi skal til den sørlige halvkulen nå, hvor du er nærmest garantert å ikke få oppleve hvit jul. Da får man heller ta til takke med hvit vin for å sette julestemningen.
Den australske komikeren tim Minchen leverer en moderne, sekulær juleballade som - i tillegg til å levere en humoristisk kynisme - også kommer med emosjonell dybde i form av ekte, uironisk sentimentalitet. Det er en ektefølt påminnelse til alle juleskeptikere at selv om mye av julemagien er overfladisk og i overkant kommersiell, så kan man ikke sette en pris på de magiske stundene man tilbringer med famile og venner i høytiden. Du må ha et hjerte av stein for å ikke være litt rørt mot slutten.
Bob Dylan - Must Be Santa
Ikke det du forventer fra Nobel-prisvinneren hvis katalog med 60-tallsklassikere ofte bød på munnspill fremfor fele og dype tekster til ettertanke fremfor det ville virrvarret i denne sangen. "Must Be Santa" ble utgitt av Mitch Miller i 1960 og har blitt covret av mange siden den gang, men Dylans versjon fra 2009 tar ting til nye høyder med en energisk polkaversjon.
Den lystige rytmen, "call-and-repsonse"-teksten og den enkle gleden av å høre Bob Dylan på tørt vis spørre "Who laughs this way: 'Ho-ho-ho'?" med sin knusktørre stemme gjør dette til en uimotståelig liten sak som passer godt mot slutten av kvelden når man har fått noen glass eggelikør i skrotten. Videoen er også enestående; Bob Dylan ser nemlig ut til å ha lært seg teleportering. Er det noe den mannen ikke kan?
God jul, alle sammen.
James Brown - Bilde hentet fra Flickr
Björk - Denne filen er lisensiert under lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license
Ramones - Bilde hentet fra Flickr